HISTORIEN OM DET ROSA BORDET

Noen ganger popper det opp ideer som bare må realiseres så fort som mulig. For de som kjenner meg skulle ideer helst ha vært gjennomført i går. I hele vinter og starten på våren har det faktisk vært ganske tomt for "make over" ideer, og greit er vel det, sparer energi!

Så når man er lei av å lese bøker, tørke støv eller å prøve å få innover mage med å rocke overalt, er det bare en ting som gjenstår:

Finne frem malingspannet!
Og denne gangen, maling som ikke er hvit. Jeg valgte pastellrosa. Og jeg valgte ut kjøkkenbordet som prøvekanin. Og etter 2 nøye lagt malingslag stod jeg fornøyd og betraktet det flotte kjøkkenbordet. Jeg overhørte brummingen til husbonden og tenkte ikke på at det var lenge siden katta hadde vært ute. Skulle tatt hintet sånn som han strøyk seg mellom bena mine. Han har nemmelig ikke stemme og kan derfor ikke si i fra når han skal ut. Så han bruker å hoppe opp på kjøkkenbordet og stå å se ut vinduet. Jeg kan kanskje slutte historien her for dere skjønner vel hva som skjedde?
Katta hoppa opp på bordet, sklei bortover, tok ut klørne for å prøve å få feste. Jeg hyla til, noe som skremte han skikkelig. Han sklei ned, bortover kjøkkengulvet, inn i stua, bort på teppe, ut i gangen, opp trappa og på teppe i gangen der husbonden endelig fikk tak i han. Kattepotene ble vasket, mens jeg småhysterisk vasket rosa potespor over halve huset. Bilder av kaoset rakk jeg ikke å ta dessverre. Dere får ta mitt ord!

Da var det bare å begynne å male over alle merkene etter den uheldige katten og prøve å få bort kattehåra som hadde festet seg. Og joda, det ble bra til slutt. Jeg kommer sannsynligvis til å gå med evig dårlig samvittighet for at jeg skremte katta med hyla mine, men han tør såvidt å bevege seg inn på kjøkkenet igjen. Og etter all snaksen jeg bestikker han med, blir han nok snart den tykkeste katta i gata!

Ha en flotters lørdag folkens!