HVOR BLE DET AV PUPPENE MINE???

Ja, hvor ble de av liksom? Trøtt snubler jeg inn på badet tidlig en gråværsmorgen, rett i dusjen, tror jeg sov litt der å. Etter en tørk og en runde med kremer for å holde huden myk og ung, detter haka i gulvet i det jeg snur meg til speilet. Hvor er puppene mine? Jeg sverger på at de var der i går da jeg gikk å lå meg. Jeg sverger på de var akkurat passe store og pekte oppover. Når jeg nå ser speilbildet av de, ser det ut som to veldig slitne "spanierører" med full fart nedover. Men har dette skjedd plutselig over natta?? 
Jeg vet jeg er trøtt når jeg står opp om morgenen men skulle tro jeg var noenlunde våken nok på kvelden til å se at puppene mine forsvant.
De har gjort "jobben" sin. Skaffa meg en utrolig kjekk husbonde og gitt mat til to kvikke gutter. Men det betyr vel ikke at de kan "legge inn årene". Jeg mener at de fortsatt kan leve happy i mange år fremover. Og peke oppover. 
Kan ikke skjønne at jeg ikke har lagt merke til det før. Eller kanskje har jeg det men fortrengt den bitre sannheten. Med årene kommer tyngdekraften fort, for fort. Ukene går og vi gleder oss til sommeren, men glemmer at tyngdekraften kommer enda fortere enn sommeren. Nei, her er det bare å rulle dem sammen og stappe dem opp i en "push up and push sammen" bh. Jeg lurer jo ingen, kanskje bare meg selv.

Hvis du lurer; Jeg er nederst til høyre.
Nei, nå må jeg løpe opp på badet og sjekke rumpa. Kom plutselig på at jeg synes jeg sitter mykere og mykere for hver dag.

Ha en toppers tirsdag.