TESTOSTERON BOMBER

Jeg er, som de fleste jenter, glad i å pynte rundt meg. Jeg er ekstra glad i rosa, lilla, hjerter og roser. Dette var jeg ikke da jeg vokste opp. Hatet alt som var jentete, var ikke noe mye feminint rundt meg. Sort og brunt var favorittfarger og desto hardere desto bedre. Men smått om sen forandret det seg og nå ser det ut som om jeg tar igjen for det jeg gikk glipp av da jeg var jenteunge.

Problemet mitt nå er at jeg bor sammen med tre stykker testosteronbomber, + 2 stk hannkatter. Og når jeg går rundt å diller og daller med å pynte, så er det ikke bestandig de jeg bor sammen med er overbegeistret. Minstemann er stort sett lett å få på min side, mens de 2 største griner på nesa innimellom. Kattene har ikke stemmerett og må sove på lilla pelspledd!!

For å være ærlig så skjønner jeg greia. Kan ikke være like lett og kjenne testosteronen bruser i kroppen og alt rundt seg er rosa og søtt. Nå skal det sies at jeg er veldig forsiktig med blonder av en eller annen grunn.

Størstemann demonstrerer hardnakket og vil ha alt sort. Jeg har klart å lure inn et rødt teppe på rommet hans, men han er ikke helt overbevist ennå.
Så, her i morges skulle jeg skifte på sengene. Inne på det helligste, (mitt og husbondens sitt), ble jeg stående å kikke på den lilla veggen. Tror faktisk det hadde blitt sååå fint med en himmelseng og litt mere dill. Gardinene burde ha blitt byttet ut. Så noen kjempe fine på Kid. Dyplilla i tungt stoff. Det hadde blitt fint!

Men jeg tror ikke husbonden hadde blitt like overbegeistret! Han brummet lenge nok da jeg lurte lillafargen på veggen og truet så med å gjøre sin side mer maskulin. Heldigvis har han glemt den truselen. Jeg tør ikke engang å lufte forslaget mitt. Så foreløpig får soverommet stå som det er, uten himmelseng. Men at det blir gardinbytte skal man ikke se bort fra. Snart lønningsdag:)

Ha en flott dag.